Sykle til jobben - my a**

Første dagen i "sykle til jobben". Det meste burde ligge til rette, for i "bryllupsgave" så vi, min kjære mann og jeg, oss "nødt til" å få nye sykler. Det er vel egentlig mest snakk om å skape et behov, for ettersom det snart er kul på sykkelboden vår, vi har nemlig en egen bod som er proppfull med de fleste sorter sykler som fins, med unntak av el- sykkel, som jeg ser på som lite kaloriforbrenningsvennlig, men dog bedre enn å ta bilen, har vi egentlig ikke bruk for nye sykler. Vel, sannheten ligger egentlig litt i mellom det å trenge og det å ha lyst på, for Martin, min før omtalte kjære mann, har ingen "vintersykkel", etter at han kun ble tråkkende i luft i januar i fjor. Det er vissnok noe med kranken. Så det, så. Dermed er det jo helt innafor at han må ha ny sykkel. Og når han skal ha, da må jo jeg også få. Ellers blir det u r e t t f e r d i g. Han er både yngre enn meg, og sterkere enn meg, så hvorfor skal han ha den beste sykkelen? Aha, tenker du, ikke sant? Resultatet ble dermed nye sykler til oss begge, og på de ti dagene siden de kom i hus, har min fått vært med på 197 kilometer. Det er sannelig ikke verst. Men i dag, da startskuddet går for "konkurransen" starter, og P4 er full av fisefine oslofolk som får "tårer i øynene" når de sykler til jobben fordi det er så "kaldt" i hovedstaden (de kaller det Tigerstaden, ikke Isbjørnstaden, bare der ligger det latterpotensiale over puslete søringer), ja, da har Kong Vinter vist oss at det ikke er vår enda på en måned eller to her i nord. Halvannen meter slaps har falt i løpet av natta. Minst. Eller, den første halvmeteren falt vel strengt tatt i løpet av gårsdagen, og bar bud om å få på piggdekka igjen, etter ei piggdekkfri påske, med noe så atypisk som sol. Jeg er ikke helt der klokka sju om morgenen, kjenner jeg. Derfor ble det bil den mila jeg har til jobben i dag, og bil heim igjen. Men jeg er en optimistisk pessimist, og dermed tenker jeg at jeg kan sykle i hjulsporstripa på vegen når bare regnet har fått tatt unna noe. Sånn utpå ettermiddagen engang. Eller i juni...