Hva er best? Sol i nord, eller snø i sør?

Moahhahahhahah... Jeg vet det er slemt, og jeg vet at jeg nå befester alt søringene tror om oss i nord når det gjelder været, men jeg kan ikke dy meg: moahahahha... Med én gang det kommer litt snø etter 15. april, er det et hylekor uten like i alle media. Bilene ligger strødd og alle flyavganger er avlyst. Og vi her i nord rister glisende på hodet av at alle blir så fullstendig sjokkerte og helt satt ut sånn at omtrent hele Norge sør for Trondheim går i stå. Har dere demontert alle brøytebiler, eller? Alle vet at man ikke kan kjøre på snø med sommerdekk, men likevel ligger det altså biler strødd langs vegene. Hvis du er avhengig av bilen, så skift igjen, da... Du kan sikkert registrere det som trening her, og få et poeng eller to. I alle fall utløser det INGEN sympati fra meg. Hadde dette blitt tatt med en stor dose sjølvironi, hadde latteren muligens vært mindre rungende. Jaja, samma det.

I går var det i alle fall helt superkalefrageliesperaledarisk å være eksiltrønder i Vesterålen. Å sykle til jobben kvart over sju med sol i øynene, ei sol som reflekteres fra fjell med snø på, og som får denne snøen til å se ut som Gud har tømt honning over fjelltoppene, trekke inn halvfrisk luft, skulle gjerne sagt at lufta var helt frisk, men til det er det for mye strøsand som blåser hit og dit i mot- og medvinden, pluss at det lukter tørrfisk fra Lofoten, og komme på jobb etter en halvtime, gjør at man holder ut endeløse og meningsløse møter. Kjenner jeg blir helt poetisk av sola, og lurer på om dette kommer til å ende i dikt (og forbannet løgn, noe det er en del av allerede, forøvrig), tror jeg skal tenke litt på skolepolitikk, for da blir jeg nok sint igjen. I går var forresten en sånn dag som har motvind fra alle kanter. Det kalles fallvind, og er et kjent og mislikt fenomen i områder med kort mellom havet og høge fjell. Vinden blåser da inn fra havet og treffer fjellene som returnerer den ned og ut mot havet igjen. Dermed blåser det fra vest på hjelmen og fra øst på sykkelskoa, og da blir det sånn at du kan ikke vinne uansett hva du gjør. Men tenk for noen lårmuskler man får etterhvert! Johan Olav Koss blir bare pinglegutt i forhold, merker forresten at jeg ikke har fulgt med på skøyter siden LillehammerOL, for da jeg skulle finne en yngre referanse til enorme lårmuskler, var det blankt i hodet - for én gangs skyld, det er sannelig ikke noe som skjer så ofte. Om det nå skal bli sånn at jeg får igjen bunaden uten å måtte stå rett opp og ned uten å puste gjennom konfirmasjonen, er jeg likevel redd at stakken kan revne hvis jeg strammer de enorme motvindslåra mine.

Og med dette språklige bildet tuner jeg ut for dagen, mens jeg varmer meg med sola i nord og den lattervekkende tanken på snø i sør. Hva som varmer mest, vites dog ikke