Kunne gått bedre...

Joda, 12 poeng er hanket inn, jeg har gått til og fra jobb, spilt mye fotball og så videre.

Men jeg er langt i fra fornøyd. Innimellom aktiviteten snakker jeg alt for mye med gamle demoner. Puten er en veldig god venn, langt ut på lørdag og søndag formiddag, Maarud, Kims, Freia og Hans A. kommer ofte på besøk, og jeg er litt for flink til å synge "i morgon, i morgon, men ikkje i dag".

Men for all del; jeg er jo aktiv nesten hver dag da. To ganger i uken skal min kommende Arsenal - superstjerne - sønn på fotball trening, og da ødsler jeg jo av min uuttømmelige brønn av fotballkunnskap fra sidelinjen.

Ja vel; innbytterbenken.

Men det stopper ikke der. Mens poden skal bli slektens første fotballproff, har jeg en datter som skal erstatte Amanda Kurtovic på det norske landslaget i håndball en dag, og på treningsbanen hennes har de og behagelige stoler.

Ikke sant? Har nok gått både to og tre dørstokkmiler de siste månedene, men dessverre er det bare noen centimeter å trø tilbake.

Ned i chipsposen, fryseboksen, sofaen og fjernkontrollen.

Men noe har jo skjedd. Da jeg la meg i går, verket det i samvittigheten for at jeg ikke har gjort mer. trente en time styrke på ettermiddagen, men sto av et tilbud om å spille håndball.

"Kremt, det er jo semifinale i E-cupen på boksen i kveld...host"

Neste gang, neste gang men ikkje i går...