En sykkel til besvær

Kjip start på dagen, da jeg kom ut i garasjen og oppdaget at bakdekket var flatt, det vil si, jeg oppdaget det ikke før jeg hadde kommet ned bakken og over veien. Så da var det bare å trille tilbake og prøven en annen sykkel. Adas lyseblå har tynne dekk og  stramme bremser.  Utfor bakken gikk det bra, men opp hovedveien hoppet kjettingen av da jeg giret. Så var det tilbake igjen for å prøve en tredje sykkel, Elsas. Denne tok meg helt til jobben, men det var ikke akkurat noe fornøyelse. Setet var minst like hardt som mitt eget, og i tillegg var det altfor lavt. Sekken var også tung, for den var jo ment for pakkebærer, og ikke ryggen. Fra stuevinduet hørte jeg Alva ule, og alle tre  med pels og poter fulgte godt med på mine anstrengelser.

Nå som jeg snart skal hjem, er jeg spent på om sykkelen fortsatt står der jeg satte den, for jeg manglet også nøkkel til låsen. For liksom å vise at det var min sykkel, slengte jeg jakken rundt den, og siden har det regnet. Moralen er at jeg bør investere i en ny sykkel både til Saga og meg selv. I mellomtiden får jeg hjem å lappe.

Så du forresten magnoliatreet som blomstrer i den lille hagen før tunnelen? Eller bustete hestehover i grøftekantene langs gangstiene. Får håpe sykkelen bærer meg helt hjem.