Sykle-til-jobben-premien – «Twisted blisters» i Barcelona

Sykle-til-jobben-premien – «Twisted blisters» i Barcelona

Reiseskildring fra vinnerne av Sykle til jobben 2014, et lag fra Cappelen Damm.

«Tenk at vi vant» er fortsatt melodien der vi forventningsfulle sitter på flytoget og imponerende raskt glemmer jobb og hverdagsliv. Allerede på Gardermoen slår Kristian til og spanderer sjampis på de fire damene i reisefølget; pytt, pytt at det må koste skjorta, vi skåler for oss selv og «tenk at vi vant»!



Ankomst Barcelona sent fredag kveld og det er kun tid til den første touch av lekker tapas og mer godt drikke før vi stuper i loppekassa, vel vitende om at klokka hyler 07.15 og at tre av oss skal ut på såkalt Early bird; guidet løpetur. Bente D. har klekket ut denne strålende ideen og beroliget oss med at tempoet kun er 6 km/t, hvilket viser seg å være en grov «understatement». Guide Jeremy driver med triathlon, maraton og Gud vet hva og startfarten er høy, men det hjelper med innlagt guiding her og der, samt at vi får varmet opp den sløve skrotten og kommer i siget. 13 km og vi rekker mange av Barcelonas fantastiske severdigheter. For en start på dagen!



Mens vi løper, har Bente B. og Carine leid seg hver sin tohjuling, modell Brelett, og satt kursen for stranda; sykler rundt omkring, bader og koser seg. Lunsjavtalen vår går dukken, de vil bli i sitt paradis der i solen, de 27 varmegradene, en kald øl – og måtte humla bare suse videre.



Vi tre morgenjoggerne finner det fantastiske Boqueria market ved Las Ramblas, og ikke ante jeg at havets dyp og markens grøde hadde så mye merkverdig å by på. Men Kristian, som er en racer i mat- og vinkunsten, forklarer om ulike skinkesorter, kaviarer, tilberedning av blekksprut, morkler og all verdens oster. «Eia var jeg her neste gang jeg skal ha gjester», sukker Kristian, før vi rusler videre til fristende butikker, trange smug, mat- og vinfestival i gamlebyen og et yrende folkeliv, fortsatt i T-skjorter og solbriller. Dette kan vi lie.



Søndag er sykkeldag etter en fantastisk middag lørdag kveld. Nå står Sagrada Familia, Park Guell, Casa Mila og OL-anleggene på Montjuic for tur. Vi retter oss opp i ryggen, traller Brelettmelodien, passerer tusenvis av rosakedde damer som løper for kreftsaken og styrer mot Gaudis mest berømte byggverk, Sagrada Familia, i dag med 8 spir og fortsatt 10 til som skal bygges. Park Guell ligger definitivt ikke sentralt, men heldigvis har vi jo vunnet en sykkelpremie og tråkker oppover så svetten renner til nok et mylder av mennesker, gateselgere med butikken i fanget, musikanter og mer av Gaudis fascinerende kunst.



Folk trodde Antoni Gaudi var en tigger, funnet uten ID-papirer og veldig fattigslig kledd, da han ble påkjørt av en trikk i 1926. Ingen brydde seg om å få han på sykehus. Da en politimann til slutt tok affære, var det for sent og han døde tre dager etter. Stor kontrast til de enorme menneskemengdene som møtte fram i begravelsen og den anerkjennelsen hans kunst har oppnådd. Selvsagt ligger han der i sitt eget, og et av verdens mest berømte kirkebygg.



Montjuic og OL-anlegg må vike til fordel for strand og bading på hele gjengen, via den staselige Gracia, Cataloniaplassen og mylderet i gamlebyen. Etter en forfriskende dukkert, holder vi oss pent på rad og rekke langs stranden, vinker til Columbus høyt der oppe og tråkker den siste etappen opp Ramblaen til Placa del Reial for en forfriskning, før sykler avleveres og vi er enige om at dette også har vært en kjempemessig dag.



Mye har vi sett, mye har vi skravlet og ledd, nydelig mat og ditto drikke er fortært, noen av oss har shoppet litt mer enn vi kanskje burde, skinke og Manchego er med på lasset hjem, en del av severdighetene i denne flotte byen har vi fått med oss, ingen har blitt ranet eller lurt mer enn vi trolig fortjener. Før vi setter kursen for flyplass og hjemtur, tar resepsjonisten et bilde av oss i Maxpulseluene. Vi er enige om at vi har sett bedre ut enn dette – men pytt sann og tusen takk, for tenk at vi vant!



Bente Dahl Svendsen, Bente Bergan, Carine Fløystad, Kristian Klem og Marit Austgulen

Foto: © Carine Fløystad og Bente Bergan