En regnværsdag
Postet av Statens Vegvesen Kongsvinger bedriftsidrettslag den 4. Mai 2015
Blåmandag
Det er mandag, det regner, og jeg er støl. Det burde i høyeste grad kvalifisere til blåmandag. Det eneste som hadde mangla var at jeg forsov meg. Jeg gjorde ikke det. Grisungen(kallenavnet på min Volvo 240) førte meg trygt fram til kongevegen 3. Litt irriterende var det at det bare regna litt, fordi intervall-nivået på vindusviskerne er ødelagt, noe som betyr visking som er ensbetydende med "vroooph vroooph"- lyd. Lyden av gummi mot litt for tørt glass. Men med full Statoilkopp, Elvis på anlegget og ny leppestift var oddsen i min favør.
Ukas tyngste knebøy
Hver mandag har jeg ukas tyngste knebøy. Allerede søndag begynner jeg å tenke på den. Jeg visualiserer de to stegene jeg bruker på å komme ut av knebøyracket. Sekundet jeg bruker på å stramme latsen, trekke pusten, og presse magen mot beltet før jeg setter meg. Ropene fra treneren min kan så vidt høres gjennom trøkket i hodet. "Press knærne ut" "jobb med stanga" "hold hofta". I det jeg har pressa stanga opp, og jeg igjen står loddrett, skal hele rutinen gjentas. Igjen og igjen.
Treningsfri
I dag har jeg treningsfri. Det skal restitueres etter nasjonal utstyrsfritt. Jeg sitter ved vindu og ser ut. Dråpene treffer glasset på ruta og lager en fin nesten rytmisk trommelyd. Alt er vått, og det ligger et tåkelag som en dis utover jordet. Det er beroligende. Samtidig er jeg urolig i kroppen. Kroppen er vant til å bevege seg. Den vil ut og på trening. Det kommer en ny økt i morra så kroppen vil tidsnok få kjørt seg. Den burde da skjønne at den trenger hvile?
Kunsten å slappe av
Det er en kunst å slappe av. Virkelig koble av uten at tankene sniker seg over på andre ting. Jeg er skikkelig dårlig på det. jeg sitter mye stille i stillheten(bokstavelig talt), men tankene står sjelden stille. Kanskje med unntak av etter en tung treningsøkt? Kanskje det er derfor jeg liker styrkeløft?
Avhengighetsskapende
Det er bare å innse det. Jeg er avhengig av trening. Rushet det gir meg, mestringsfølelsen, samholdet, og ikke minst roen i hodet etterpå.
Jeg er blitt en "treningsnarkoman". Samboeren min ber om "timeout" fra treningsprat innimellom. Det kan bli for mye for en stakkars sjel og høre om proteiner, trening, teknikk, skader, eksentriske og konsentriske faser, og kosttilskudd, store deler av døgnet.
Kur mot dårlig humør
Er jeg i dårlig humør veit jeg hva som hjelper. Det er bare å pakke treningsbagen og komme seg av sted.
Blir jeg ikke litt dårlig humør av dette regnet tro? Bittelitt? Kanskje jeg burde dra på trening?
Det er mandag, det regner, og jeg er støl. Det burde i høyeste grad kvalifisere til blåmandag. Det eneste som hadde mangla var at jeg forsov meg. Jeg gjorde ikke det. Grisungen(kallenavnet på min Volvo 240) førte meg trygt fram til kongevegen 3. Litt irriterende var det at det bare regna litt, fordi intervall-nivået på vindusviskerne er ødelagt, noe som betyr visking som er ensbetydende med "vroooph vroooph"- lyd. Lyden av gummi mot litt for tørt glass. Men med full Statoilkopp, Elvis på anlegget og ny leppestift var oddsen i min favør.
Ukas tyngste knebøy
Hver mandag har jeg ukas tyngste knebøy. Allerede søndag begynner jeg å tenke på den. Jeg visualiserer de to stegene jeg bruker på å komme ut av knebøyracket. Sekundet jeg bruker på å stramme latsen, trekke pusten, og presse magen mot beltet før jeg setter meg. Ropene fra treneren min kan så vidt høres gjennom trøkket i hodet. "Press knærne ut" "jobb med stanga" "hold hofta". I det jeg har pressa stanga opp, og jeg igjen står loddrett, skal hele rutinen gjentas. Igjen og igjen.
Treningsfri
I dag har jeg treningsfri. Det skal restitueres etter nasjonal utstyrsfritt. Jeg sitter ved vindu og ser ut. Dråpene treffer glasset på ruta og lager en fin nesten rytmisk trommelyd. Alt er vått, og det ligger et tåkelag som en dis utover jordet. Det er beroligende. Samtidig er jeg urolig i kroppen. Kroppen er vant til å bevege seg. Den vil ut og på trening. Det kommer en ny økt i morra så kroppen vil tidsnok få kjørt seg. Den burde da skjønne at den trenger hvile?
Kunsten å slappe av
Det er en kunst å slappe av. Virkelig koble av uten at tankene sniker seg over på andre ting. Jeg er skikkelig dårlig på det. jeg sitter mye stille i stillheten(bokstavelig talt), men tankene står sjelden stille. Kanskje med unntak av etter en tung treningsøkt? Kanskje det er derfor jeg liker styrkeløft?
Avhengighetsskapende
Det er bare å innse det. Jeg er avhengig av trening. Rushet det gir meg, mestringsfølelsen, samholdet, og ikke minst roen i hodet etterpå.
Jeg er blitt en "treningsnarkoman". Samboeren min ber om "timeout" fra treningsprat innimellom. Det kan bli for mye for en stakkars sjel og høre om proteiner, trening, teknikk, skader, eksentriske og konsentriske faser, og kosttilskudd, store deler av døgnet.
Kur mot dårlig humør
Er jeg i dårlig humør veit jeg hva som hjelper. Det er bare å pakke treningsbagen og komme seg av sted.
Blir jeg ikke litt dårlig humør av dette regnet tro? Bittelitt? Kanskje jeg burde dra på trening?