Ulv eller antilope?

Gråsoner
Alle kan vi kjenne oss igjen i guttungen som står med knyttede never og tårene rennende nedover kinnene fordi han absolutt ikke vil noe. legge seg/pusse tenner etc. Det er selvfølgelig helt irrasjonell oppførsel, men følelsene hans kjenner vi igjen. Som voksne har vi de samme følelsene knyttet til ting vi ikke liker, bare i litt mer rasjonell grad, og vi viser de ikke like tydelig. Som liten har vi god kontakt med følelsene våre. Verden er svart og hvit. Det er enten fint, eller dårlig. Enkelt og greit. Gråsonene inntreffer først i voksen alder. Hva når gråsonene farger tilværelsen så vi ikke vet om vi skal knytte nevene i trass, eller smile av begeistring, når vi blir stilt ovenfor utfordringer som det å velge treningsform?

Er du en lagspiller eller trives du best på egenhånd?
Problemstillingen kan være aktuell for mange deler av livet, men la oss se litt på temaet i treningssammenheng. For å finne det man liker må man tenke over flere ting, hvor en av de handler om du trives best med å trene aleine, eller sammen med noen.

På egenhånd
Noen elsker å trene aleine og foretrekker aktiviteter man kan utføre på egenhånd. Det kan det være mange grunner til. Hvis du kjenner deg igjen i noen av punktene nedenfor bør du kanskje tenke litt på dette i valg av aktivitetsform.

• Man får det akkurat som man vil. Ingen andre å ta hensyn til. Hverdagen er full av hensyn og ta, la meg for guds skyld slippe dette på trening.
• Jeg trives i eget selskap og setter egentiden min høyt.
• Bedret fokus. Ingen pratsomme og forstyrrende innspill fra andre personer. Treninga går kjappere og jeg får unna det jeg skal på den korte tiden jeg har til rådighet.
• Målbarheten i egeninnsatsen. Det som måles går kun på meg, og ikke felles prestasjoner. jeg får samtidig vist hva jeg som enkeltmenneske er god for.
• Uavhengighet. Jeg er ikke avhengig av andre for å få trent. Jeg klarer meg sjøl (Jeg vil vaske meg sjæl- Bare Egil Band;))

Sammen med andre
Noen mennesker kan ikke fordra tanken på å ikke ha noen rundt seg når de skal gjøre noe.
Kjenner du deg igjen i noen av punktene nedenfor?

• Du klarer ikke presse deg selv ut av komfortsona når du er aleine
• Du kjeder deg lett på egenhånd.
• Adrenalinet som pumper gjennom kroppen av stemningen som oppstår når flere oppnår noe sammen.
• Du elsker lagidretter
• Du synes det er betryggende når dere er fler.Det er lettere å komme av sted når noen spør hvor du blir av, eller generelt gir deg et spark bak.

Er du en disiplinert ensom ulv eller en sosial flokkorientert antilope?
Etter å ha lest gjennom avsnittene ovenfor sitter du sikkert igjen med et inntrykk av hvem du er. Det ene er ikke noe bedre enn det andre. Det er bare to forskjellige ting. Ulv eller antilope. Aleine eller sammen med noen. Det å ha kjennskap til hva man trives med vil kunne gjøre treninga mye mer lystbetont. Du gidder vel ikke tyne deg gjennom en fotballtrening når du egentlig ikke kan fordra å ha folk tett oppå deg, og egentlig bare vil rive hodet av lagkameratene dine? I motsatt fall vil du vel heller ikke løpe alene i ensomheten i skogen, skvette for hver minste lyd, og bare lengte himmat tel folk? Riv deg ut av gråsona og tør å være den du er, det være seg ulv, eller antilope! Godt treningsvalg :)