Klatretur til Strawberry Peak

"Trøøøøøt!" var det første som slo meg da klokken ringte 5:30 lørdagsmorgenen, men der var bare å komme seg opp for å møte resten av gjengen. Litt over klokken 7:30 (ja jeg står opp tidlig for å ha god tid) var vi klare for avreise fra Caltech. 30 minutter senere stod vi ved Strawberry Peak "trailhead", klare for å traske avgårde de 3 milene til topps (nesten 5 km)

De første drøye tre kilometerne var veldig enkle, med en god sti og jevnt svak stigning, men så kom det første bratte partiet og folk falt av som fluer (i hvert fall ei jente som fikk en eller annen allergisk reaksjon, og måtte stoppe). Deretter roet det seg igjen, før det siste og veldig bratte partiet stod igjen. Jeg har lite respekt for amerikanske advarsler, da de til stadighet overdriver, men på denne fjellturen hadde de faktisk veldig rett. Det var bratt. Og veldig moro! Det er vanskelig å se på bildet, men de siste 100 høydemeterne var det nesten rett opp.

Min taktikk ble å følge i fotsporene til ei kinesisk fjellgeit som så ut som hun hadde fløyet opp stupbratte Lofotfjell siden hun ble født. Vi ble også de to første på toppen. Landskapet gir også en helt annen utsikt enn i Norge

Veldig moro å prøve å gå nye turer på nye plasser, men dette var den første fjellturen som føltes ut som en fjelltur. De andre plassene jeg har dratt har svak stigning og grusvei/veldig brei sti omtrent hele tiden. Dette var mer utfordrende og moro.

Her har vi et bilde av hele turgjengen:

Legg spesielt godt merke til at jeg peker helt random ut til høyre. Det jeg egentlig prøver på er å gjøre som Usain Bolt, men dere ser bare pekefingeren min på venstre hånd.

Det ble også litt action på tur ned da vi nesten gikk rett inn i en klapperslange som lå å solte seg midt på stien. Det verste var at den bare gikk rett inn i en busk 10 cm unna stien og snudde seg rundt. Vi lot slangen få viljen sin og gikk en rundtur i buskaset ved siden av stien. Det var ganske så liten, sikkert ikke mer enn én meter, men veldig kult å ha sett en klapperslange. Et par hakk mer giftig enn huggorm, for å si det sånn.

Håper det kan bli mange flere fjellturer fremover!