En kulinariske reise i tre økter

Når døgnet har 24 timer + midnattssol rekker man til verdens ende og tilbake og enda har ikke solen gått ned. Siste lørdagen i mai var en slik uendelighetenes reise. Uten begynnelse og slutt. Fortsatt svever jeg, som en havhest over Isfjorden, riktignok ikke så stilsikker og fintfølende helt ut i vingespissene, men det gynger ganske godt under meg fortsatt. Og kinnene bærer den lett rødmende beruselsen som har satt seg etter møtet med en annen verden, en urgammel slektning født av samme land.

Nordenskiöldbreens faste turkise blikk har flyttet inn i forestillingen om istiden. Kvitebjørn Kong Valemon har våknet som et varmt vandrende hjerte i dette hvite fjellødet. Denne dagen som våknet før alle andre, denne dagen også. Isfjorden ligger der og ruller skumtoppene foran seg, gjemmer gullet i tåkeskyer som synker, stiger, synker, letter, hele tiden et annet lys. Et nytt lys. Et annet fjell. En fjord ved foten. En spøkelsesby ved foten. En gruveåpning. Et forlatt samfunn. En malmåre. En lundefugl. Huset gourmetrestaurant. Tundra. Ishav. Reinsdyr. Ikke bare blåbær. Alt ligger for de mektige fjellenes føtter. Vi er små. Opplevelsene store.

(PS: Sykle til jobben er ikke bare sykle- all aktivitet teller – 3 økter a 30 minutter og over 6 km gange – i spøkelsesbyer og til og fra gourmetrestuaranter, det blir poeng av slikt – men det beste med denne lange reisen er allikevel det som ikke teller :-)

Husets 5 retters meny

Beklager at noen bilder er liggende - skal rette de etterhvert - på annen maskin