Tankefri

Det beste med å sykle langsomt med hund ved siden av meg, er det å kunne tenke mens en sykler. Det vil si, ikke tenke særlig på at en sykler. For meg har turene til og fra jobb nå blitt et friminutt, en deilig avkobling, der jeg kan la tankene sveve. I dag tenkte jeg nok likevel mest på jobben på vei til Tyholmen, der åtte spente elever ventet på meldingen om at de var kommet opp i engelsk muntlig. Hyggelig da at de ble glade for nyheten, så i morgen blir det forberedelser sammen. Fredag er dagen.

I dag var det varmt å sykle, både for hund og meg. Hadde heldigvis husket solbrillene, og ser at mange mister småting langs etter veien. Der ligger det for eksempel en sykkelhanske, en drikkeholder og mye mer. I dag lå det forresten en halvspist due i skolebakken, som jeg nesten var fristet til å ta med meg i egen sykkkelveske, til trening av valpen Alva hjemme. Men nei. I varmen blir det fort lukt. Det er mulig det blir bading i Gjerstadvannet i ettermiddag, når vi har syklet hjem, da.