Tromøybroen

I dag blåste det godt da jeg krysset broen. Tung av tanker etter å ha kikket innom Facebook før jeg la av sted, hadde jeg hodet fullt av Per Fugelli og ulv. Fugelli griper en, og fremstår nesten som en ny Jesus der han ruslende langs Solastranden filosoferer rundt hvor verdifullt hvert menneske er, og at vi er enestående i vår uperfekte unikhet. Det er lett å glemme i en hverdag fyllt av oppskrifter på vellykkethet. Fugelli taler til alle, og går inn for å bruke sin siste dyrebare til til å prøve å påvirke oss til å skape et bedre samfunn. En som gjør det i alle høyeste grad, er Siri Marthinsen, for Noah, dyrenes beskyttelse. Nå har hun tatt ulven under sine vinger, og taler politikernes utryddningspolitikk midt i mot. Jorden er dyrebar, og vår tid er knapp. Hver og en kan gjøre en forskjell. Jeg håper denne tiden kan gjøre meg mer miljøbevisst. Det finnes et veldig godt alternativ til bilen i sykkelen på den korte distansen mellom byen og øya. I tillegg skylder jeg kroppen min å ta bedre vare på den. -Ikke fordi jeg ønsker å fremstå som vellykket, men fordi jeg ønsker å leve.