Dag 10 - Urk....

I dag var jeg lite motivert. Grudde meg til ut å sykle etter en cowboystrekk etter middag. Jeg holdt ut med å sykle litt over en halvtime. Det får holde i dag.

Dette er akkurat sånn jeg føler meg nå: Sugd inn i sykle til jobben kampanjen helt uten evne til å ha kontroll over situasjonen. Følelsen er helt utmattende. I dag burde jeg feire å ha gjennomført dag 10, men det blir overskygget over det faktum at det er 50 dager igjen..

Tulling!

Gubber rundt 50 som har med sykkelen i bagasjerommet på Mercedesen er bare komisk, og nå er jeg en av dem. Det blir sagt at mannfolk gjerne kjøper seg motorsykkel i 40 års krisa, ellers så kjøper de seg tråsykkel.

Jeg har motorsykkel, og kanskje har jeg en aldri så liten krise også, men vi motorsyklister smiler og hilser når vi møter hverandre, vi kommer i snakk med hverandre når vi fyller bensin eller kjøper en kaffetår.

Disse ti dagene jeg har syklet så har jeg bare sett innbitte alvorlige blikk fra mine medsyklister, og ikke har jeg snakket med dem heller.

Ja bortsett fra hu dama jeg holdt på å krasje med, det var hennes skyld. HU smilte faktisk og hu skravla fælt etter å nesten ha blitt nedkjørt. jeg hadde Black Sabbath på full guffe på øret så jeg hørte ikke monologen hennes, men jeg smilte og sa at "det gikk bra". Jeg ropte det muligens, jeg har en tendens til å rope når jeg har høy lyd på øret.

Kanadagås. Jeg tror de gjør seg med soyasaus.