17 dager igjen - Ural, Vingrom, Burma og Flokofallet, verden er ikke stor.

I dag hadde jeg tenkt å vaske motorsykkelen. Men før jeg skulle vaske var planen å ta en tur til Flokofallet, det er greit å vente med vasken til etter grusvegkjøringa. Ved Statoil, nei forresten Cirkle K møtte jeg et vennepar som var ute med motorsykkel.

Flokofallet, 32 meter med fritt fossefall

Vi ble enige om at de skulle slå følge med Uralen sin. Det er ikke hver dag to sidevognsykler kjører innover Burmavegen, men det var vel stort sett fem seks saueflokker som fikk glede av det synet.

Nydelig skyfritt sommervær over Russisk og Italiensk brukskunst.

Ifølge Endomondo var det 900 meter å gå fra der hvor vi parkerte og opp til Flokofallet. Den siste biten gikk i relativt ulendt terreng.

Vi møtte en familie like før vi var fremme og de kunne fortelle at vi neppe kom over elva.

Du sier ikke sånt til et par gamle stabeiser vettu. Etter å prøvd litt forskjellige balansekunster ble løsningen å vasse over elva for å kunne gå de siste meterne fram til fossefallet.

Her forseres Flokoa for å komme over på riktig side, du ser ikke fossefallet før du er like under det.

Jeg regner med at fossen har maks vannføring på denne tiden av året.

Burmavegen er forøvrig en opplevelse i seg selv på denne årstiden, iallefall fra motorsykkelsetet. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det heter Burmavegen, men nå viser det seg at det er mange Burmaveger i Norge.

Jeg lover å komme med en forklaring på navnet dersom jeg klarer å finne ut av det, eller kanskje du har et tips?

Dagens gladlåt er til ære for mine venner med Ural

Turen blir litt mer ekte når den ligger på Endomondo: