Første sykle til jobb-dag

Da er jeg i gang med aksjonen! Det er lenge siden jeg har satt min nedre del av kroppen på et sykkelsete, siste gang var sykkelorienteringen for nesten et år siden, og jeg husker smerter mellom lårene i flere dager etterpå. Meen nå skal det bli en jevnlig bruk av sykkel, og forhåpentligvis unngå disse smertene til årets sykkel-o.

Dag 1 - Jeg fikk på meg utstyret, pakket sekken og satte kursen for Verdal. Jeg hadde lest på intranettet at det skulle være "sykkelfrokost" i Jernbanegata i Verdal og hadde tenkt meg dit. Det hadde ikke streifet meg at kanskje Levanger kommune også hadde et slikt tilbud (og i ettertid fikk jeg høre at hvis jeg hadde sett litt mer rundt meg - hadde jeg oppdaget det) men jeg syklet i stedet hele veien til Verdal sentrum.

Da jeg omsider kom frem fant jeg representanter fra lokale butikker samt ordføreren med sykkelhjelm og dress stående å drikke kaffe rundt et bittelite bord midt i den "travleste" gaten i Verdal. Jeg tenkte at nå kan jeg endelig få meg litt mat før jeg sykler videre. Jeg så for meg en "Ola-pakke", litt frukt og litt drikke som gir energi, men der samsvarte ikke mine forventninger til realiteten. En kopp kaffe, en hvetebolle full av det deg allerede hadde inntatt masse av (spesielt i oppoverbakkene) og en banan var ikke det jeg hadde håpet å få etter 14 kilometer på sykkelsetet. Jeg fikk derimot et pannebånd som jeg egentlig ble veldig glad for å få, men etter 10 minutter med høy musikk dundrende fra en høyttaler som sto 3 meter fra ørekanalen, et kvinnemenneske som overdrev diggingen av musikken og noen spørsmål fra ansatte fra de lokale sportsbutikkene om jeg hadde nok luft i dekkene mine- dro jeg videre mot Vinne- med litt mindre motivasjon.

Arbeidsdagen var noen timer lengre enn vanlig og veien hjem på sykkelsetet føltes litt lengre selv om den var meget kortere. Det ble en god del justering av det menneskelige setepartiet på veien hjem for å unngå de verste smertene, og den siste bakken var et rent helvete, for jeg hadde ikke tenkt å gå opp bakken, og hver gang jeg reiste meg i salen- gruet jeg meg for å sette meg igjen.

Omsider kom jeg hjem, og da jeg kikket på morgendagens værmelding pustet jeg lettet ut da jeg oppdaget at det skulle bli et drittvær dagen derpå.
Jeg lar setemuskelen hvile noen dager før jeg setter meg på sykkelen igjen, og håper at smertene avtar snart =/