Endelig på veg til jobb

Postet av Christine Meisterlin den 21. Apr 2017

Til nå har jeg brukt to innlegg på å surke og klage over vær og vind. Det er jo ikke nødvendigvis at det er så ille, været og vinden, altså, men heller det at det er så innmari mye av den hele tida, og at det velger å opptre alt på en gang, og ikke porsjonere seg ut litt, eller variere nedslagsfeltet sitt. Men i går valgte jeg altså å ta sykkelen den mila jeg har til jobb. Ikke lærerjobben, men tillitsvalgtjobben. Det var nemlig styremøte i lokallaget, og det er alltid på torsdager, og alltid klokka åtte om kvelden. Derfor har jeg innkalt meg sjøl klokka 19.30, ettersom jeg, tro det eller ei, noen ganger kan være noe treig i avtrekket. Siden det å sykle til styremøtet lar meg slå to fluer med en og samme fluesmekker, og på ett slag til og med; jeg kommer meg til møtet og får trimmen unnagjort, valgte jeg å sykle til tross for at været var nok. Det var tross alt medvind i de første sju kilometra. Jeg la i veg, og åpna jakken da brusyklinga var avsegstyrt, slik at jeg fikk lufta ut litt motbakke. Da jeg ankom rådhuset, som har lagt møte- og kontorlokalene for de tillitsvalgte opp under taket, i et nokså muggbefengt rom, var døra stengt. Til tross for at jeg hadde starta i veldig god tid, måtte jeg ha kommet for seint, tenkte jeg, og tok fram mobilen. Kun forsinka av en Magikarp (143 CP) og et egg (to km, Lickitung IV 96!!), tok jeg kontakt med nestlederen, som er den som er sjølutnevnt dørvakt, og spurte hvilken inngang vi skulle bruke. Fikk ikke respons (kun en Voltorb, 23 CP), og sykla til den tidligere avstengte hovedinngangen, men sjøl om jeg både banka og sparka i døra, var det stille. Sendte en facechat til et med-medlem (og tok Pokéstoppet, tre vanlige baller og et Razzberry), før jeg - omsider - ante ugler i mosen og tok fram mailen. Møtet er på mandag.

Sånn kan det altså gå. Men jeg fikk en god latter, 2400 XP og en flott tur. Heimvegen var prega av motvinden vi er så velsigna med her oppe nord for polarsirkelen. Du vet det er vind når du har sykkelen i det letteste giret og omtrent må stå på flatmark. Jeg trøster meg med mottoet mitt: I motvind stiger dragen.

Og nå er det meldt værendring. Beware, søringer, nå skal her sykles!


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Siste fra Christine Meisterlin