Dag med gullkant rundt

Søndag 23.04.17: Endelig! ENDELIG! Våkna til sol og ikke mer enn lett kuling fra sørvest! Så var det å få i seg noe proteinrikt, tulle seg inn i en god del lag med klær. Skjønner ikke hvorfor de sykkelskotrekka jeg kjøpte meg etter å ha dumma meg sånn ut foran De Store Gutta (akkurat som at jeg blir en bedre syklist av å ha utstyret på plass), må være så skrekkelig trange? Først må ulltrusa på, så sportsbh og pulsbelte. De to siste kan du variere hvem du tar på først. Så er det ullskjorta, og så ullongsen. Ullskjorta må jo ned i longsen. Så kommer ullsokkene etterfulgt av sykkelbuksa. Den er trang, så her gjelder det at longsen ikke krøller seg opp og gir ufrivillige "barlægga" (bare ankler, for deg som tar ting litt tyngre). Sykkelbuksa har seler for at det ikke skal glippe mellom. Det er nemlig fare for nekrose på de stedene som blir utsatt for det i overkant friske vårværet her i nord. Så er det buff (ull) og den må festes delvis på hodet og dekke godt over hake, kinn og nese, og dette festes med først en bretta ullbuff over øra, og så på nytt med et pannebånd. Deretter kommer en tjukk fleece. Nå kommer skoene. Stakkars meg om jeg har glemt å legge inn varmesålene, da blir det prakk og stygge ord. Svett begynner jeg å bli også. Deretter er det å starte den møysommelige og irriterende prosessen med å få på skotrekka. Og disse er altså så trange at jeg har forbrent 1000 kcal før de endelig er på. Husk at jeg har tusenogtredve lag med klær på allerede, og dermed har enkelte utfordringer med å bøye meg tilstrekkelig. Å holde igjen i hempa og samtidig trekke opp en supertreig glidelås og holde sammen det du skal lukke, det krever et sett hender mer enn de aller fleste har (leste nettopp om en i India, han hadde klart dette lettere). Når denne prøvelsen er over, er det jakke, hjelm, briller og votter. I tillegg gjelder det å huske å starte pulsklokka før du må av med noen klær igjen.

Etter alt dette - som må gjøres for hver sykkeltur unntatt enkeltturer i det som kalles sommervær- da droppes fleecen og et lag over ørene - la vi i veg ut mot Blokken. Nydelig tur, med både motvind og oppoverbakker, men med SOL. Fem astmaanfall, en dusj og massasje av væskefylt kne seinere, var jeg så sliten at jeg måtte kjefte på meg sjøl for å orke å presse ned sjokoladekjeksene. Messi skåra på overtid også. En dag med gullkanter, altså.