Mai

Jeg ble født da syrinene og konvallene blomstret. Det tenker jeg hvert år på samme tid. Nå blomstrer alt, og fra alle kratt og busker hører en fuglesang. I hver bukt svømmer ender og gjess med nyutklekte unger, og insektene har kommet for fullt. Det er et eventyr hver vår, eller sommer, nesten. For med ett var sommeren her igjen, like brått og overraskende som den kommer hvert år.

I dag har jeg syklet til jobben i shorts og t-skjorte uten en gang å være kald da jeg krysset Tromøybroen. I går svømte jeg langt i Gjerstadvannet sammen med hundene mine, uten å fryse. Det er ingen andunger der i år, og også grågåsa har funnet bedre hekkeplasser; de har samlet seg på det lille jordet på veien inn til Hoveleiren. Den store svømmedagen for endene var forrige søndag, heldigvis var jeg tidlig ute, og fikk sett med egne øyne hvordan andemor ledet ungeflokken ut i vannet i både Sandumkilen og Songebukta.

Velsignet være mai med fridager til å nyte alle duftene, alt det nye som spirer, gror og spretter.- Og ikke minst, alle fridagene. Nå skal jeg ut og hilse sommeren velkommen, først på sykkelen, og deretter på badetur. Båten står fortsatt i garasjen, men kan hende kommer den på vannet i løpet av helga. Bilen skal få stå, hele helga.