Nyperoser i lufta

Den lilla duften av syrin blir god å ta frem til vinteren som et sommerminne, når slapsen ligger tykk og grå langsetter kystveien. Maidagene var milde og krydret med nettopp duften av syrin, som parfymert såpe fra fordums tid. I dag, syvende juni er sommeren her på ramme alvor, og nyperosenes blussende sødme stryker en i forbifarta.

Ved siden av meg traver min trofaste følgesvenn, Vinna, så glad for tur, men en elendig trekkhund. I dag har hun forresten blittt en riktig lady med burburryskjerf festet til halsbåndet, etter en helgetur til Drammen.

Jeg priser meg lykkelig for den deilige veien jeg har til jobben, som lar seg sykle så lett som bare det. Tenker på det brutale møte med syklister langs Oslos havnebasseng, der jeg på sensoroppdrag tok en løpetur tidlig på morgenen og nesten ble meiet ned av en travel sykle-til-jobben mosjonist. Likevel fint å vite at en er med på en bevegelse som får folk ut av bilene og ut på veien i et langsommere tempo, men tid til å tenke så vel som å sanse alt som slår ut i blomst akkurat nå.