Et bilde jeg ikke tok…

Ærfuglhannene letter, urolige, en flokk på 15 kanskje, pisker opp den stille strømmen som flyter så klar turkis mellom to holmer. Mørke vinger, i takt, hvite over ryggen. Havet roper til hunnene som ruger. Faren snart over.

Jeg løper. Med stor blå trillekoffert. Vi er flere i følge, jeg ligger litt etter (som vanlig), studenter, samfunnsplanleggere som har planlagt feltarbeid, stresser av sted, litt sent ute til avtale, løpende over broen som binder fyrholmen til fastlandet, med hver vår store trillekoffert masende tungt mot betongen, og spørmålene virvles opp, om tannbørsten er med, laderen og alt som skulle pakkes etter dette tredagers oppholdet på Tranøy fyr. Ikke helt klare til avreise i dag. Ikke slik i full fart.

Denne fredfulle utposten som fylte oss med ro og lykke da vi kom en sen fredag kveld. Landskapet åpnet oss, myrullen skinte. Ønsket velkommen. Tjeldens særegne gvin, ternenes advarende presisjon. Ja da. Vi forstår. Vi er bare besøkende, ikke på annen manns grunn, men i andre arters rike.

Vi la igjen stresset der på landsiden, under setene i bilen før helgen. Brått var det stresset tilbake lenge før vi entret broen. Heldigvis har en av oss husket nøkkelen til bilen. Men vi har glemt gavene til informantene våre! Skal, skal ikke? Si det fort uten å tenke deg noe særlig om. Skal! Løp tilbake. Fort. Fort. Fort. Rekker. Rekker ikke. Ok. Kommer for sent. Slapp av.

Vendte de tilbake til morgenbadet for å fortsette padlingen mot strømmen før den lille lagunen trakk tangen til tørk over skuldrene, undrer jeg etter intervjuet. Etter at gavene er levert. Det får jeg aldri vite. Men bildet jeg aldri tok, har jeg med meg mer enn noe annet fotografi.

(Ps Sykle til jobben -: Jeg løp så fort og så kort at det ikke en gang ble nok til registrering av aktiv reisevei, og resten av dagen og natten strakk heller ikke tiden til….og snart er sykle til jobben kampanjen over , og jeg har vel aldri syklet mindre, for sykkelen står hjemme mens jeg har sjumilsstøvler på og reiser til verdens ende hver dag med over tretti samfunnsplanleggere på studiesamling - mye løping blir det i det minste : )